Historieforløp

Atlanterhavsmuren

Atlanterhavsmuren

Atlanterhavsmuren var navnet som ble gitt til en massiv kystforsvarsstruktur bygd etter Hitlers ordre som strakte seg helt fra Norge, langs Belgia og den franske kysten til den spanske grensen. Atlanterhavsmuren dekket en avstand på 1670 mil, og den utgjorde hoveddelen av Hitlers 'Festning Europa'. Muren ble bygget for å avvise et alliert angrep på det nazi-okkuperte Europa - uansett hvor det var planlagt. Bygningen av muren startet i 1942 og ble avsluttet i 1944. Byggeprosjektet var stort, og det meste ble gjort langs den franske kystlinjen, hvor det ble antatt av nazihierarkiet at en alliert landing ville sannsynligvis være.

Fűhrer-direktiv 40, utstedt 23. marsrd 1942, beordret bygningen.

Opprinnelig konsentrerte bygningen seg om å beskytte havner der U-båter og andre fartøyer fra Kriegsmarine var basert. Når dette var fullført startet byggingen av muren i andre kystområder. I 1944 ble den franske delen av Atlanterhavsmuren kraftig forsterket etter ordre fra Erwin Rommel som ble satt til ansvar for å forbedre forsvaret. Artilleri-plasseringer ble støttet med maskingeværposter, og andre artilleri-plasseringer ble bygget i innlandet for å gi muren en form for beskyttelse da de forventede allierte landingene fant sted. Strender langs den nordlige kystlinjen i Frankrike var strødd med antitank- og antikjøretøy-hindringer kjent som 'Rommel's Teeth'. Mange av disse hadde miner knyttet til seg, slik at både tennene og gruvene ved høyvann ikke ville blitt sett av en invaderende styrke som var opptatt av å komme seg inn på strendene. Ved lavvann ville de blitt sett og i Rommels planlegging ville det vært effektivt å utsette ethvert fremskritt på strendene. Han mente at invasjonen måtte stoppes på strendene. Rommel antok at når de allierte hadde opprettet et strandhode, ville krigen gå tapt. Seks millioner miner ble lagt på strendene i Nord-Frankrike.

I Frankrike til i dag er bygningen av Atlanterhavsmuren kontroversiell. Noen så Atlanterhavsmuren som et tegn på samarbeid under andre verdenskrig. "Mange franske byggefirmaer ble veldig rike av å bygge muren. Etter krigen trengte Frankrike de samme selskapene for gjenoppbyggingsoppgaven. Så ingen sa noe. Det var en bevisst blindhet, der alle var medskyldige. ”Jerome Prieur.

Mange tusen franske menn ble tvunget til å jobbe på Atlanterhavsmuren som ledd i en ordning mellom Vichy-regjeringen og Albert Speer's Organisation Todt.

”Det var ikke noe valg om det. Vi måtte gå. Naturligvis var vi ikke entusiastiske, men det er ikke som om vi hadde noe valg. Forholdene var ikke forferdelig. Vi ble ikke slått eller noe, og vi fikk en grunnlønn. I starten kunne vi dra hjem på søndager, men etter Stalingrad satte de opp piggtråd og vi satt fast inne i arbeidsleiren. Vi visste selvfølgelig at vi bygger forsvar for tyskerne, og det føltes dårlig. Jeg husker på slutten av krigen at de to brødrene mine kom hjem. Den ene hadde vært fange, den andre deportert. Jeg følte meg så ille at jeg ikke ville være med på festen for å feire at de kom tilbake. Men jeg synes muren bør bevares nå. Det er viktig å huske hva som skjedde - skamløsheten om det hele, katastrofen som vi måtte tåle. ”(Rene-Georges Lubat)

Atlanterhavsmuren som en enhet absorberte en enorm mengde tyske ressurser. Muren brukte over 17 millioner kubikkmeter betong og 1,2 millioner tonn stål, og kostnadene i Frankrike alene var 3,7 milliarder tyske mark. Hadde organisasjonen Todt utbetalt en rettferdig lønn per arbeidstaker per dag, ville kostnadene vært enda større. Slavearbeidere kostet imidlertid ingenting mens de som ble presset til å jobbe fikk en minstelønn for arbeidet de utførte.

De mest konstruerte batteriene var rundt den nordlige og vestlige kysten av Frankrike. 'Batterie Lindemann', oppkalt etter kapteinen på 'Bismarck', ble bygget nær Calais og dekket Den engelske kanal. Dets primære formål var å forsvare seg mot en alliert invasjon, men dens massive våpen ble også brukt mot skipsfart i Kanalen og mot Dover selv. 'Batterie Lindemann' fyrte 2.450 skjell mot mål i Kanalen eller mot Dover eller Folkestone - ikke for ingenting var den delen av Kent kjent som 'Hell Fire Corner'.


Oktober 2011